Thank You

Morgenen har ikke begynt så bra: det regner utenfor, koppen med te er kald, og hodet føles som etter en liten fest. Alt rundt deg virker grått og kjedelig, og vekkerklokken er blitt din verste fiende. Men så kommer det øyeblikket når noe klikker i hjertet: oppmerksomheten din blir plutselig fanget av en stemme, et blikk på et bilde på veggen. Og alt er ikke så skremmende, ikke så ille lenger. For det er noen som er verdt å gå på jobb for, å gå glipp av bussen for, og til og med... å bekymre seg for hvis noe går galt. Til syvende og sist er det viktigste å være der. Og selv om huset faller sammen, er det ikke så viktig. Bare fordi du er der. Alt annet er uviktig.